Pierre Bourdieu

sociologue énervant

  En tenker er gått bort.

Av VIBEKE KNOOP-RACHLINE, Dagbladet, Fredag 25. januar 2002.

Den franske sosiologen og antikapitalisten Pierre Bourdieu døde av kreft onsdag, 71 år gammel. Med ham forsvinner en viktig intellektuell kritiker, en av verdens fremste tenkere, som har satt sitt tydelige preg på samfunnsdebatten i Frankrike og verden for øvrig i mange år.

et jeg forsvarer er muligheten og nødvendigheten av en intellektuell kritiker. Det finnes ikke noe effektivt demokrati uten en kritisk motvekt. Den intellektuelle utgjør en slik motvekt, og en av de fremste, sa Bourdieu til avisa Le Monde i 1972. Og han har i sannhet levd opp til sitt ord. Og det med en enestående spennvidde, innen områder som sosiologi, kultur, litteratur, offentlig sektor, sosial misere, media og mannsdominasjon. Hvert av Bourdieus foredrag eller artikler var en pamflett. Han var aldri likegyldig til noe.

«Han satte søkelys på samfunnet. Han hadde også den pedagogikken som gjorde det mulig for folk å sette seg i bevegelse,» sa antiglobaliseringshelten José Bové i går, mens president Jacques Chirac mente Frankrike med Bourdieu mistet en av sine fremste og mest kjente intellektuelle i verden. Og Frankrike vet hva det vil si å ha en så betydelig intellektuell som hever sin røst når noe er galt. Jean Paul Sartre var i sin tid en hel revolusjon i seg selv. Etter hans død har ingen kunnet måle seg i dimensjon med ham. Bortsett fra Bourdieu.

Pierre Bourdieu var opprinnelig filosof. Han begynte sin karriere i Alger. Det var der han forfattet sine første bøker, især «Arvingene» i 1964 om studentene og utdanningssystemet. Etter hvert gikk han mer og mer over til sosiologi, og etter å ha vært direktør for sosiologihøyskolen han skapte ble han i 1981 valgt inn i det prestisjefylte Collhge de France. Han la aldri skjul på sitt politiske engasjement, som da han holdt med de streikende mot daværende statsminister Alain Juppé i 1995. Han brukte sine siste krefter på å bekjempe nyliberalismen i alle former, og advarte mot de store mediegruppene og globaliseringen.

Det som var viktigst for Bourdieu var hans sterke tro på menneskets frihet. Han hadde en annen måte å tenke på, utvikle teorier med nytt verktøy. Den store auraen han hadde i utlandet viser hvor særegen han var. Hans bortgang vil skape et stort tomrom. At han ble kritisert for å ha en liten klikk av opphissere rundt seg på slutten av livet kan ikke ta bort verdien av det han tar tilført sosiologien og alle de andre områdene han ivret for.
   

   
maison   société   textes   images   musiques